På årsmøtet i 1950 fant Finnmark Husflidslag ut at de kunne påta seg oppgaven med å rekonstruere en festdrakt for kvinner. Det ble valgt en nemnd med rektor for Finnmark Husflidskole, Anny Haugen som leder.
Å finne gamle drakter i Finnmark etter raseringen i 1944 var ikke mulig. Bunadsnemnda måtte derfor gå til litterære kilder og bildestoff i museum utenfor fylket å konstruere drakten etter dette.
Idéen til vesten fikk en fra en kvinnetrøye med delt rygg, som en fant på Tromsø Museum. Av materialer fra Riksarkivets Skriftesamlinger i Trondheim viste det seg at fargene, rødt, blått og sort var mest brukt. Da det ikke kunne påvises noen broderitradisjon på drakter i Finnmark, ble man enige om ikke å nytte broderi på vest og skjørt.
Skjorten i hvit linstoff har man derimot fått broderi i hvit tellesøm på hals- og håndlinning og langs splitten foran. Mønsteret er bygget over detaljer i et vevet skalleband brukt av norsk befolkning. En kan velge mellom sort og blått stoff til stakken, men rød vest til.
Som hodeplagg nyttes en kyseformet hette bygget på modeller av hodeplagg brukt av den norske befolkningen i Finnmark. Over drakten kan en bruke en cape i samme farge som stakken, og sorte strømper og bunadsko hører til.
Sølvet til Finnmarksbunaden er spesielt utformet for denne drakten. Det har sin opprinnelse i et smykke og et belte som ble funnet på Årøy i Altafjorden. Dette smykket var en lenke som hadde vært festet til en kledning – ikke et kjede til bruk rundt halsen. Brukskunstneren Iver Låks, Karasjok, tegnet utkast til smykket. Spenner og maljer samt knapper er bygget på samme motiv, og alt sølv er håndarbeidet og utført av Regine og Frank Juhls sølvsmie i Kautokeino.
Etter et stort og krevende arbeid kunne den ferdige Finnmarksbunaden tas i bruk i 1968.
