Åsnes Bunadsverksted

På årsmøtet i 1950 fant Finnmark Husflidslag ut at de kunne påta seg oppgaven med å rekonstruere en festdrakt for kvinner. Det ble valgt en nemnd med rektor for Finnmark Husflidskole, Anny Haugen som leder.

Å finne gamle drakter i Finnmark etter raseringen i 1944 var ikke mulig. Bunadsnemnda måtte derfor gå til litterære kilder og bildestoff i museum utenfor fylket å konstruere drakten etter dette.

Idéen til vesten fikk en fra en kvinnetrøye med delt rygg, som en fant på Tromsø Museum. Av materialer fra Riksarkivets Skriftesamlinger i Trondheim viste det seg at fargene, rødt, blått og sort var mest brukt. Da det ikke kunne påvises noen broderitradisjon på drakter i Finnmark, ble man enige om ikke å nytte broderi på vest og skjørt.

Skjorten i hvit linstoff har man derimot fått broderi i hvit tellesøm på hals- og håndlinning og langs splitten foran. En kan velge mellom sort og blått stoff til stakken, men rød vest til.

Som hodeplagg nyttes en kyseformet hette. Over drakten kan en bruke en cape i samme farge som stakken, og sorte strømper og bunadsko hører til.

Sølvet til Finnmarksbunaden er spesielt utformet for denne drakten. Alt sølv er håndarbeidet og utført av Regine og Frank Juhls sølvsmie i Kautokeino. Etter et stort og krevende arbeid kunne den ferdige Finnmarksbunaden tas i bruk i 1968.

Stakken:
En kan velge mellom sort og blått bunadstoff. Skjørtet har en bord nede i rødt med en liten grønn list. Nedenfor borden er det 5 cm av skjørtestoffet og en rød tittekant med skoning.

Vesten:
Stoffet er i en pen rød farge i klede. Vestryggen er 4-delt med «klokkeskjørt».

Skjorta:
Hvit, litt grov lin med hvitsømbroderi i tellesøm på hals- og håndlinning. Skjorta har innfelt skulderstykke og rynker rundt halsen.

Strømpene: Skal være sorte.

Sølvet:

Sølvet er spesielt utformet for Finnmarksbunaden. Det festes til sølvkroken påsydd vesten. Spenner og maljer samt knapper til skjorta er bygd på samme motiv.

Sko: Bunadsko.
Lua: Kyseformet hette.
Cape: I samme farge som skjørtet, foret av veststoffet.
Underskjørt: Sort eller blått, 5 cm kortere enn stakken.

Buksa:
Knebukse med splitt i svart vadmel. Ved kneet er det linning med rød tittekant og sølvknapp. Kan også nyttes vanlig svart langbukse i vadmel med rød tittekant nederst.

Vesten:
Rødt klede med 4-delt rygg og sølvhekter fremme.

Skjorta:
Hvit lin med tellesøm på ermer og halslinning. Vanlig herrefasong med bærestykke.

Strømper: Hvit mønstrestrikk.

Sølvet:

4 hekter fremme og 3 knapper bak på vesten. Sølvet til herrebunaden er mye likt sølvet til damebunaden.

Sko: Bunadsko til drakten.

Åsne stakken er et godt alternativ til bunad — en festdrakt med et snitt som passer til de fleste.

Den høye linningen i livet, med lukking i begge sider, er praktisk ved uttaking og inntakking. Den høye linningen gjør at en virker lengre i livet. Den korte jakka likså.

Stakken er folda foran, rynka bak og glatt over hoftene.

Leveres i grønn, svart, blå og vinrød med passende bånd.

Formålet med prosjektet var å styrke den kvenske befolknings identitet, både internt og i forhold til samfunnet for øvrig. Og da særlig i de sammenhenger hvor andre bruker bunader og/eller folkedrakter for å fremheve sin identitet.

Bakgrunnsmaterialet for drakten er avgrenset til tidsepoken 1880–1920.